Lys og varme

 

Når mørket no har sænka sæ, går æ stilt igjennom rommet,
og følelsan dæm slit i mæ, ka vil framtida gi?
Og dein arven vi har gitt dæ, kainn vær tung å ta med sæ,
vil du spør oss, vil du last oss, vil du kaill det for et svik?


Men sola som gikk ned i kveld, hu ska skin før dæ, min kjære,
og føglan som e fri, dæm ska vis vei og aillt ska bli
mykji lys og mykji varme, tru og håp det kan du få med,
mange tåra, tunge stunde e æ redd før at det bli.



Når sola jage natta bort, så kryp du godt inn te mæ
og gjømt e aill de tunge tankan, dæm æ hadd i går.
I liv og latter spør du mæ om regnet og om sola.
Og svaran som æ gir dæ e itj dæm æ hadd i går.


Men sola som gikk ned i kveld, hu ska skin før dæ, min kjære,
og føglan som e fri, dæm ska vis vei og aillt ska bli
mykji lys og mykji varme, tru og håp det kan du få med,
mange tåra, tunge stunde e æ redd før at det bli.


Back

Home